Norsk!! men allikevell ikke Norsk

Innlegget til Shazia Sarwar og Nasim Karim er om to forkjellige hendelser som har skjedd på bakgrunn av hudfargen deres. Men likevell så kan man si at disse to forskjellige fortellingene er like. Begge to har opplevd en hendelse der skolen skiller ut barn som har en annen hudfarge. Er du pakistaner men likevel har bodd i Norge hele livet ditt, blir du med en gang satt i bås og blir på lik linje satt sammen med andre folk med minoritetsbakgrunn som kanskje netopp har flyttet til Norge. Slikt som dette utgjør dårlig selvtillit hos folk, og man kan tro at man er en annerledes person som ikke er lik som de andre. Spesiellt når dette skjer med barn! Når et barn på 6 år som har bodd hele livet sitt i Norge, har norske venner og snakker norskt hjemme i huset sitt, kommer på skolen og det første som skjer er at du blir skillt fra alle sammen og satt i en egen gruppe. Å få hjelp av skolen til å prate norsk er en ting, men hvis du er stødig i språket og allikevell må plasseres med de andre er nesten diskriminering fordi du er mer pigmenter enn andre. Men hva er egentlig definisjonen på å være norsk? For mange i samfunnet vårt vil det defineres som at man har bodd i Norge, vokst opp i Norge og er hvit! Har du litt annerledes utseende går du med en gang ned et hakk. Den fordommen vil vi dessverre aldri bli kvitt. Dette skjer selvfølgelig ikke alle, men generellt!